På et tidspunkt spør Jesus sine disipler hvem folk sier han er. De nevner forskjellige personer. Etter det sier Jesus til dem: (Matt 16,15-16) "Men hvem sier så dere at Jeg er?"  Simon Peter svarte og sa: "Du er Kristus, Den Levende Guds Sønn."

Det er nettopp det bibelen sier Jesus er, Guds egen sønn. Så får du tro hva du vil. Men en ting er sikkert, ingen annen person har betydd så mye for så mange mennesker.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Esek 38,1-8 "Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 2 Menneskesønn! Vend ditt åsyn mot Gog i Magogs land, fyrsten over Ros, Mesek og Tubal, og spå imot ham! 3 Og du skal si: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg kommer over dig, Gog, fyrste over Ros, Mesek og Tubal! 4 Og jeg vil vende dig om og legge kroker i dine kjever og føre dig ut med hele din hær, hester og ryttere, alle sammen prektig klædd, en stor skare med store og små skjold, alle sammen med sverd i hånd. 5 Persere, etiopere og puteere er med dem, alle sammen med skjold og hjelm; 6 Gomer og alle dets skarer, Togarma-folket i det ytterste Norden og alle dets skarer, mange folkeslag er med dig. 7 Rust dig og gjør alt ferdig, du og alle dine skarer, som har samlet sig hos dig, og du skal være deres fører. 8 Når lang tid er gått, kommer turen til dig; ved årenes ende skal du komme til et land som er utfridd fra sverdet, og hvis folk er samlet fra mange folkeslag, op på Israels fjell som stadig hadde ligget øde; men nå er det ført ut fra folkene, og de bor der trygt alle sammen."

Legg spesielt merke til det siste verset; "et land som er utfridd fra sverdet, og hvis folk er samlet fra mange land"

Ellers bør man merke seg at det skal skje ved "årenes ende". Tror snart vi vente at Jesus, Guds Messias, skal komme igjen. Han som døde på korset for alle menneskers synd.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Når vi snakker om frihet er det som regel relatert til personer eller nasjoner. Men frihet, hva er det egentlig?

Hadde vi spurt den vanlige mann og kvinne ute på gaten, tror jeg vi ville fått mange svar. Noen av den eldre garde ville kanskje linket frihet til 8. mai 1945, dagen da vi ble fri fra den tyske okkupasjonsmakten. Andre ville kanskje relatert det til samfunnet vi lever i som er tuftet på rettferdighet og demokrati. Ja, svarene ville sannsynligvis blitt mange.

For noen år siden leste jeg i Fedrelandsvennen om den 20 år gamle Irakiske jenta, Zara Al Nayef som ”hadde kastet skautet”. Hun fortalte at du hun tok av seg skautet ble hun som et barn igjen. Hun fortalt at hun hadde følt seg fanget på grunn av et klesplagg, men at hun nå følte seg fri. Men det hadde vært en høy pris å betale, hun har blitt utstøtt av familien.

Spørsmålet mitt blir da, er hun virkelig fri? Og frihet, hva er det egentlig? Kan virkelig et hodeplagg gjør et menneske til slave?

For ganske mange år siden leste jeg en bok som gjorde et sterkt inntrykk på meg. Tittelen var ”Men tankene mine får du aldri!”. Boka var om tenåringsjente som med stoff og trusler ble tvunget ut i prostitusjon. Andre mennesker hadde fullstendig makt og kontroll over henne. Utenom på et område, nemlig i tankelivet. Om hun var aldri så fanget, så hadde hun frihet til å tenke hva hun ville.

Vi snakker ofte om at vi frie og uavhengige. Men hvor fri og uavhengige er vi egentlig?

Har du opplevd at strømmen har blitt borte? Har du opplevd hvor hjelpesløs du blir, i alle fall hvis det er vinter og strømmen blir borte lenge? Har du oppdaget hvor avhengig du er av moderne hjelpemidler? Eller har du opplevd at bilen ikke har startet? Har du sett hvor avhengig du er? Eller rettere sagt, hvor lite fri du egentlig er? Når alt kommer til alt så er det ikke sikkert vi har så stor frihet allikevel.

For meg er frihet det å være på et høyt fjell. Skue utover. Se på den storartede naturen vi er velsignet med i vårt land. Ja, bare være på et slikt sted og nyte det flotte skaperverket. Eller det å sitte ei stille kveldstund ved et stille vann med fiskestanga i handa. Da kjenner jeg friheten. Når jeg hører naturen spille, fuglene synge og insektene summe. Høre plasket fra vakende fisk. Da føler jeg meg virkelig fri.

Men sannheten er at disse stundene med frihet er så altfor få og små. Det jeg elsker å gjøre får jeg gjort så altfor lite. Hvert år tenker jeg det samme, i år skal jeg virkelig gjøre det. Bruke tid på å nyte naturen, kjenne friheten. Men hvert år skjer det samme. Jeg får gjort det så altfor lite.

Kanskje de fleste har noe av den samme opplevelsen. Og spørsmålet blir igjen, hva er frihet, og hvor fri er jeg egentlig?

Er jeg egentlig bare en ”fri” slave, fanget i et moderne samfunn?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vinterne er ikke som de engang var. Vi må nok bare stikke fingeren i jorda og erkjenne at ting ikke er normalt lenger. Har menneskeheten mistet kontrollen?

Bibelen taler om at i de siste tider skal det "vise seg tegn i sol og måne og stjerner. Og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenninger bruser. Mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som skal komme over jorden. For himlens krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og stor herlighet". (Luk. 21, 25-27).

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vi vet også at Hamas har vært knallharde mot sine egne i Gaza og skyr ingen midler for å nå sine mål. Husker grusomme scener med Hamassoldater som slepte Fatah-tilhengere rundt i gatene. Mange ble også skutt. Noen kaller Israels svar på Hamas-raketter for overdrevent maktbruk. Men hva med Hamas? Nei, der holder de samme folkene munn. Tror det er på tide å våkne opp. At Israel angiper Hamas er ikke verre enn at noen prøver å å ta knekken på Al Qaida og Osama bin Laden.

Les hva Steinar B. Andersen i Vest-agder FrP mener:

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

-For å hindre uvedkommende i komme inn, sier en av guttene på gebrokkent engelsk. Etter enda noen meter er jeg omgitt av stummende mørke. Bare de små stearinlysene guttene holder i hendene er lyskilden her nede.

Vi beveger oss forsiktig innover. Uten guttene som veievisere hadde jeg vært fortapt her nede. Til slutt kommer åpner kanalen seg opp og vi kommer inn i et slags rom og møter flere mennesker. Alle bor her nede.

Åreter 1998, og stedet er kloakksystemet under Bucurestis gater. Her lever omkring 2.000 barn under helt forferdelige forhold. Men nede i kloakksystemet er det iallefall varmt. Hadde det ikke vært for dette tilfluktstedet hadde de frosset ihjel. Som de tre som tidligere på dagen ble skuflet opp på en lastebil av en gravmaskin. De satt sammenfrosset. Alle tre var døde.

Dette er livets harde realitet for mange barn i verden. Det finnes millioner av gatebarn som blir særs dårlig behandlet av lokale myndigheter. Av disse er millioner foreldreløse, eller har måttet rømme fra foreldrene på grunn av alkoholisme og overgrep.

Millioner av underernærte barn rundt om i verden er uten tilgang til riktig hjelp. Den økonomiske krisen i verden kommer på toppen av en matvarekrise. FNs matvareprogram har problemer med å skaffe nok matvarehjelp.

Hva gjør vi? Sitter her hjemme på berget og klager over dystre økonomiske utsikter, alle avgifter, bensin- og strømpriser. Hvorfor hyler vi når vi tross alt har det bedre enn de fleste andre i verden? Hvorfor ikke stoppe med klagingen og heller begynne å velsigne andre med vår overflod?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Fy for en verden. En verden der så mange tror konflikter kan løses med krig og vold. Hvorfor er det så lett å gripe til våpen for å løse konflikter? Jeg bare spør.

Men også her i Norge ser vi stadig mennesker som velger å løse konflikter med vold. Hvorfor er det blitt slik? Hva er det som påvirker oss? Hvilke krefter er det som er i sving når mennesker tortureres og drepes? Eller når et barn eller en kvinne blir voldtatt? Jeg bare spør.

Er det noe jeg kan gjøre for at verden skal bli et bedre sted å være? Eller skal jeg bare sitte rolig å se på all elendigheten? Jeg bare spør.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Las i dag om ei gruppe ateister i England som hadde brukt en haug med penger på fortelle at Gud sannsynligvis ikke finnes. De hadde som mål å omvende de kristne til å bli ikke-troende. Tror faktisk det vil være god PR for kristendommen. Det er nok mange som ved det budskapet om at Gud ikke finnes vil reflektere over dette, og det forundrer meg ikke om noen vil komme til tro på Gud ved det.

Ateister fornekter Gud, men samtidig har jeg hørt flere ateister gi Gud skylden for masse av elendigheten i verden. Oi sann! Her er det noe som ikke stemmer. Hvorfor gi skylden til en de ikke tror eksisterer. Det blir rett og slett for dumt. Og husk, alle forsøk på utrydde kristendommen har mislyktes. Det er nok å nevne gamle Sovjetunionen og Kina. Kristendommen lever i beste velgående, og det samme gjør den Jesus som ble korsfestet for et par tusen år siden.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Da blir spørsmålet; hvorfor i all verden dopet han seg da hvis han visste det ikke hadde noen virkning? Nei, den må han nok lengre ut på landet med. Han vant forøvrig en etappe i Tour de France.

En dopfri idrettsverden, er det en mulighet? Jeg tror dopingjegerne kan arbeide så mye de vil. Doping får de ikke til livs. I så måte blir idretten aldri rettferdig.

Doping er kommet for å bli, desverre. Vi får det aldri til livs. Men jeg er forundret over at idrettsutøvere virkelig har samvittighet til å sitte med en medalje som de har tilegnet seg med juks. For jeg har enda til gode å høre at noen står frem å fortelle at de har jukset seg til en medalje uten de blir tatt for jukset først. Den eneste muligheten for en dopfri idrett var vel om vi hadde gått tilbake til en reinspikka amatøridrett. Så lenge det handler om penger er det noen som er villige til bruke alle midler.

Slik er det, ikke bare i idretten, men vi har fått en verden av juksemakere der egoisme, makt og penger styrer det meste. Dette må vi bare innse. Og det verste av alt, du og jeg er med på galoppen.

Hjelp, jeg vil av!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende